HEI IGJEN.

Dette er ei god og faktisk sunn kake jeg har laget.Helt uten sukker! Herlig med pisket krem og jordbær til.En kopp kinesisk balanse-te er heller ikke å forakte.

http gokroppen.no

http.gokroppen.nohttp.gokroppen.no

 

Da skal vi se da,om jeg husker noe fra kurset!

Jippi,greidde ihvertfall å laste ned et bilde.Dette bildet er forøvrig tatt fra ferja etter en flott ferie på Helgelandskysten i fjor sommer:)

Skal prøve å legge til en
linksunne superdamer

Sitter på Hil og har datakurs

Sitter på Hil sammen med 6 andre medstudenter.

Idag skal vi lære mye nytt(hvis vi er flinke nok,og det er vi sikkert).Vi skal lære å lage nytt blogginnlegg(nytt/redigere)
-bilde
-lenker
lenker
dokument+ administrere
Gmail
-tekst
-vedlegg
-lenker

Har med oss en kjempeflink lærer som heter Lars,i tillegg til Egil.Er så glad for at vi får anledning til å lære litt mere om databruk siden jeg er helt blank fra før:)))http://www.baklia.no/
www.hil.no

Kulturelt mangfold og inkludering og marginalisering.(Dag Tangen)

Tenker på det eksemplet han tok opp fra en dansk barnehage.Der var foreldrene invitert til å ta en kopp kaffe/te på kjøkkenet i forbindelse med levering av barnet om morgenen.
Stort sett var det bare foreldre av majoritetsbakgrunn som takket ja og tok seg tid til en prat ved kjøkkenbordet.De av mødrene med minoritetsbakgrunn holdt seg i bakgrunnen og satt sjelden sammen med personalet.Så var det at en mor med tyrkisk bakgrunn satte seg ved bordet.Hun forsynte seg med kaffe,men gikk flere ganger og hentet seg melk i kjøleskapet.Den atferden irriterte personalet,og en av de ansatte gikk og sa at hun ikke hadde noe i barnehagens kjøleskap å gjøre!Det var kun personalet som hadde lov å åpne kjøleskapdøra!De omtalte henne senere  som at "hun oppfører seg som om hun eier stedet!"

Da tenker jeg at det er neimen ikke enkelt å være foreldre! Gjør vi det verre for de med minoritetsbakgrunn? Hva var det som var så galt om hun åpnet den kjøleskapdøra og fant seg en melkeskvett,det sto jo tydeligvis ikke framme!Jeg syns det var fint at hun fant melk selv! For det første slapp den å stå framme og bli varm,og de ansatte slapp å stå til tjeneste for de voksne,og kunne heller bruke tiden på ungene.
Men så er det de "uskrevne" reglene! Tror ikke den mora følte seg så veldig høy i hatten etter den "irettesettelsen".Det hadde jo gått an og sagt fra på en mere høflig måte! F.eks. beklaget at de ikke hadde funnet melk,og så funnet den fram! Dette er noe vi som ansatte må tenke på!

Fra barnemunn: Vi var ute og gikk tur med barnegruppa.På turen gikk vi forbi Felleskjøpet.Da vi passerte sa ei av jentene: "Jeg skal på pelletskjøpet og sykle når de har stengt der". Ja,ja....den pelletsen den pelletsen:))))

Det er søndag,og tre dager siden jeg kom hjem fra samlingen vi hadde på Nythun Fjellstue.Da jeg kom hjem var hodet fullt med alt vi hadde lært,masse inntrykk og ikke minst glede! Glede over å kunne få lov til å delta på dette fantastiske kurset.

For en fantastisk flott gjeng,og da tenker jeg både på studentene,og forelesere/kursholdere!

Nå sitter jeg og skal prøve og sortere alt av læring og informasjon som ligger "lag på lag" inni mitt hode!

Var koselig å komme tilbake på jobb,ungene er så herlige.
 Hadde tidligvakt og vi satt ved frokostbordet.Ungene hadde vært på Skei,på årets fjelltur dagen før jeg kom tilbake
.De største hadde tatt drosje sammen med en av de voksne,og jeg spurte om de hadde truffet drosjesjåføren tidligere.

Nei,det trodde de ikke,men de visste at han hadde vært innom bhg.og hentet noen en gang tidligere.

Var han gammel,spurte jeg? Ungene så på meg,så sa den ene (mens hun tok seg oppi håret) :"Nei,men han var litt rusta!"

Dette er et utkast

STATUSRAPPORT

Innholdsfortegnelse :
Innledning  
Nå
Delmål 1
Delmål 2
Delmål 3
Ble sunnest av å spise selv(vedlegg)
Hel vs. most mat (vedlegg)

Innledning
Måltidet skal være en arena for fellesskap og læring.Denne daglige rutinen utgjør en ganske stor del av et barns hverdag,og jeg har lyst til å sette fokuset mitt her.
Sånn vi har gjort det fram til nå er at barna har spist ved to langbord,og kanskje to voksne har gått på pause under maten.
Har vært mye uro rundt måltidet.
Mitt mål/ønske er at det skal være koselig og ro rundt måltidet.

Et undermål er at alle skal bli sett.

Arbeidsmåter/tiltak vi vil prøve: Starte måltidet litt før enn vi pleier
                                                     Dele inn i små grupper der en voksen sitter sammen med ungene.
                                                     Ingen voksne har pause under måltidet(måltidet jeg snakker om er
                                                     lunsjen)

Barn skal lære om holdninger og verdier.De skal lære å mestre praktiske ferdigheter,ved matbordet kan man føre gode samtaler med hverandre.
.Under et måltid kan det oppstå et fellesskap mellom barna og mellom barn og voksne.Der kan vennskap oppstå og nære relasjoner utvikles.

Rammeplanen har økt fokus på læring.Derfor kan man ønske at måltidet i sterkere grad bør være en arena som bevisst blir brukt til læring og mestring.

Skal være rom for å dyrke samtalen og legge vekt på å styrke fellessskapet.
Ønsker mer ro,og et viktig mål vil være å hjelpe barna fram til å kunne selv!

NÅ---> DELMÅL 1----> DELMÅL 2-----> DELMÅL 3------------>

NÅ: Måltidet i barnehagen kjennetegnes ved mye støy og uro.

• Lite voksentetthet (pga. pauseavvikling)
• Stress /høye stemmer av voksne (ungene skrubbsultne )
• Lite hyggelig
• Mange barn i samme rom (hele avdelingen,enkelte dager 28 barn)
• Gamle tallerkener og duker (se foto,kommer i utviklingsprosjektet)
• Tidspress
• Uro og høye lyder
• Lite fokus på "den gode samtalen"
• Lite tid til de "stille "barna,krevende barn får mest !
• Barna hjelper til bare i "ny og ne"

MÅL: Måltidet skal oppleves som et godt lærings/trivsels-og mestringsmiljø.

• Flere voksne tilstede under måltidet
• Tid til samtale
• Ro og hygge
• Små/mindre grupper barn,maks 5-6 pr. bord
• Nye tallerkener og duker
• Fokus:samtalen skal bære preg av gjensidig oppmerksomhet og undring
• Barna skal få mulighet til å hjelpe til,oppleve mestring selv ved å ta del,smøre mat/lage mat,dekke på,oppmuntre til at barna hjelper hverandre
• Mer variert pålegg og grønnsaker
• Humor og glede
• Barnas egne matvaner fra hjemme
• Sang før mat
• Vennskap
• Trygghet
• Varm mat eller bakverk

DELMÅL 1:

Hvordan fungerer måltidet idag?
Hvilke utfordringer finnes?

Personalgruppa,delegere oppgaver
Hvordan har vi det nå?

Idag deler vi barnegruppa inn i små grupper med en voksen pr. gruppe.Måltidet starter litt tidligere enn før,og ingen er vanligvis på pause under måltidet (hvis det da ikke er mye fravær av barn) Det er kjøpt inn nye voksduker,tallerkener og kopper i friske farger.

Har såvidt begynt med andre typer mat,har laget linsesuppe m/grønnsaker.Tror aldri hverken linser eller hvitløk har vært innom barnehagen.Ungene syntes det duftet så deilig,ei gruppe var med og laget suppen.I tillegg bakte vi grove rundstykker som tilbehør.Tror faktisk alle ungene smakte på suppa.
Jeg er veldig opptatt av sunn mat,og syns det er både viktig og artig å prøve ut forskjellig med de små.
Vi setter oppskriftene inn i en perm,slik at vi har dem til senere bruk..

 Nå lager vi varm mat en gang i blant av mere hjemmelaget type.Hadde håpet kanskje en gang pr.uke,men ser at det blir vanskelig å få til.Dette fordi vi har blandet aldersgruppe,og mange små som krever voksne på andre måter.Flere ettåringer har begynt i bhg.etter at prosjektet startet.

Ungene trives  godt med å få lov og bli med på matlaging. Tar med av de barna som vil der og da.Noen ganger må vi jo starte litt tidlig ettersom hva vi skal lage,og det er ikke sikkert alle har kommet.Også viktig at ikke gruppa blir for stor,skal jo være noe og gjøre for alle..

Syns måltidet har blitt mye bedre,men noen ganger "glemmer" voksne at vi har blitt enige om å dele avdelinga i mindre grupper for å få nådd målene vi har satt.
Utfordringen er at når voksne er borte på andre gjøremål,glemmes det å delegere oppgavene.
En annen utfordring er at de voksne ikke er flinke nok til å rydde og legge på plass ting som har vært i bruk før på dagen.Derfor blir det brukt mye tid til å rydde seg fram til bordene man skal bruke både til å spise ved,og der man skal lage maten.Dette er noe vi må bli flinkere til.

DELMÅL 2:

Evaluerer delmål 1,er vi i gang?
Fungerer planen slik vi hadde tenkt?

Veien videre?

Vi har startet,og vi jobber med at planen skal gå sånn noenlunde.Alle voksne har nok ikke samme oppfatning av hva et godt måltid er,både med hensyn til hva som er sunt å spise og hvor mye de skal få lov å prøve selv.
Veien går fortsatt videre med samme målene for øyet.


DELMÅL 3:
Hvordan ting endret seg?
Har vi oppnådd delmål 1 og 2?
Veien videre
Refleksjoner og vurdering av arbeidet så langt.


Rammeplanen har økt fokus på læring.Derfor kan man ønske at måltidet i sterkere grad bør være en arena som bevisst blir brukt til læring og mestring.
Barn skal lære om holdninger og verdier.De skal lære å mestre praktiske ferdigheter ,og ved matbordet vil det være mulig å føre gode samtaler med hverandre.
Barn kommer med sine vaner rundt et måltid,og de blir møtt med holdninger til personalet.Det kan være regler og normer om hva et måltid er,og hvordan man skal gjennomføre det.
På denne måten gjenspeiler det kulturen i hver enkelt barnehage.

Smith(2003) hevder at måltidet er et uttrykk for institusjonens sjel.

Under et måltid kan det oppstå et fellessskap mellom barna og mellom barn og voksne.Der kan vennskap oppstå og nære relasjoner utvikles.
De erfaringene som barna gjør under et måltid,vil forsterke barnas relasjoner på godt og vondt.Man kan se at både vennskap og uvennskap bekreftes,og nye relasjoner skapes.

Mitt ønske er at vi får gjort "matsituasjoner" til gode måltider.

Skal være rom for å dyrke samtalen og legge vekt på å styrke fellessskapet.
Vil ha mere ro rundt måltidet,og et viktig mål vil være å hjelpe barna fram til å kunne  mestre selv!

Barnehagens opprinnelse var tuftet på barns behov for tilsyn,omsorg og stell. Med Friedrich Frøbel kom leken som barnehagens viktigste aktivitet.
Dette forklarer de yngste barnas deltakelse i måltidet med at de ikke er modne nok hverken tankemessig eller motorisk til å delta.Derfor kunne man vel tro og si at andre typer aktiviteter er mer utviklende for barnet enn praktiske gjøremål.

Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring,og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre.

Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap,ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde  sosiale relasjoner.Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse,og er en forutsetning for sosial mestring,for å bli sosialt akseptert og for å etablere vennskap.

Sosial kompetanse gjør det mulig å nå sosiale mål som å etablere positive sosiale relasjoner til jevnaldrende så vel som voksne.Det handler også om å kunne følge regler eller å leve opp til normer og forventninger til akseptabel atferd hjemme,på skolen og i fritiden.

Sosialt kompetente barn kan også formidle og hevde sine ønsker og behob på en sosialt effektiv måte.Derfor sier vi at sosial kompetanse er funksjonell og at den bidrar til at barn kan mestre viktige utviklingsoppgaver på ulike alderstrinn.

BLE SUNNEST AV Å SPISE SELV.

I følge en britisk studie,kan fingermat være det sunneste for babyen.Der fikk ettåringer slå seg løs med ikke-oppmalte matvarer.
En ny studie av britiske småtasser tyder på at det å spise selv,og deesuten det å spise ikke-oppmalte matvarer,gir små barn en riktigere kroppsvekt og et sunnere kosthold,enn om de får servert most mat på skje av foreldrene.

Veldig spennende,og egentlig ganske logisk funn,sier førsteamanuensis og ernæringsforsker ved avdeling for folkehelse,idrett og ernæring på universitetet i Agder,Nina Øverby.

VEDLEGG:
HEL VS. MOST MAT

De 155 babyene i studien ble delt i to grupper,der den ene fikk most mat fra foreldrenes hånd.Den andre gruppen fikk utfolde seg i et utvalg av forskjellige grupper matvarer som grønnsaker,karbohydrater,proteiner og frukt.
Etter å ha fulgt barna til de ble 6 år,fant forskerne fra University of Nottingham at det var flere overvektige barn blant de som ble matet med mos,enn i den andre gruppen.

At mate-metoden hadde noe å si for resultatet,tror forskerne etter å ha trukket fra andre faktorer som foreldrenes vekt,klasse og babyens fødselsvekt.

Babyene som spiste selv,likte karbohydratmaten best,f.eks. ristet brød.De mos-slurpende barna likte søtsmakende mat best,ifølge innrapporteringen fra foreldrene.

Studien vår tyder på at mattilvenning anført av babyen selv kan ha positiv innvirkning på det å like mat som utgjør byggestener i sunn kost,som f.eks.karbohydrater,sier forskerne i pressemeldingen fra det britiske universitetet.

De legger til at en årsak også til at babyene som åt ikke-most mat,foretrakk karbohydratmaten fordi dette var den enkleste tyggbare matvaren.
Men det var få rapporter om at barna satte noen av de andre matvarene i halsen.

Funnene fra den britiske studien kan bl.a. tyde på at det er viktig for barna å lære maten og kjenne. Ikke bare som lukt eller smak,men også f.eks. konsistens,mener forskerne.

Nina Øverby syns det er svært spennende funn.
Dette blir generelle betraktninger,men man kan jo også tenke seg at en årsak er at barna lettere lærer seg å regulere inntaket selv,når de får velge.



Voksne må være villige til å gi fra seg den kontroll og makt som påtvungen hjelp kan innebære (Ahlmann 2006) Ahlmann poengterer at det er et langsiktig holdningsarbeid å bygge opp et måltid hvor barn kan delta og mestre.Det å delta skal ikke praktiseres som plikt eller tvang,men som en mulighet.

Det fins flere muligheter for variert deltakelse.Noen handlingsalternativer kan være å la barnet selv hente bestikk og matboksen fra tralla.
Istedet for at personalet åpner lokket på matboksen,kan man oppmuntre de større barna til å hjelpe dem som ikke får det til.Da gjør barn erfaringer med å være til nytte for hverandre og oppleve mestring i å hente og rydde på plass etter måltidet. 
Må praktiseres slik at barn kan få et positivt forhold til seg selv og sin egen læringsprosess.

Møt barnets bestrebelser med anerkjennelse og støtte barna slik at de kan hjelpe seg selv,eller tilby hjelp når barna selv ikke ønsker å delta.

Den voksne skal-----> barnet kan
Eks."Jeg skal finne smøret,så kan du se om du får smurt på skiva di".

Referanseliste:


Rammeplan
Smith (2003)
Friedrich Frøbel
Britisk studie(University of Nottingham)
Nina Øverby(Førsteamanuensis og ernæringsforsker ved avd.for folkehelse,idrett og ernæring på universitetet i Agder)

• Ahlmann(2006)

Praksisfortelling

Dagen før denne fortellingen hadde styrer i bhg.fått en forferdelig trist beskjed! En ungdom som hadde vært litt innom oss i bhg. i høst,hadde blitt drept i en tragisk bilulykke!
Styrer måtte dra ganske umiddelbart,og jeg tok med inn de store jentene,som hadde vært med ute da denne beskjeden kom.Hun kjente ham ganske godt.
                                                                                                                                                             
Dagen etter var styrer hjemme,og jeg sendte henne ei melding og forklarte at jeg trodde det var best at jeg snakket med de største ungene om det som hadde skjedd,før det kom ut i meda!

Jeg hadde tidligvakt,og de første som kom var et søskenpar.De var av to av dem jeg måtte snakke med.
Da de kom inn spurte jeg mor om jeg kunne få snakke med henne,mens jeg sa til jentene at de kunne sette seg ved frokostbordet.Måtte forsikre meg med mor om at hun trodde det gikk greitt at jeg sa det tragiske,eller om hun ville være der sammen med oss da jeg fortalte det!
Hun hadde tillit til meg,og vi gikk inn til jentene igjen.
Mor tok farvel med dem og dro.

Jeg hadde tenkt å vente til det kom flere ansatte på jobb før jeg sa noe,men jentene lurte på hva det var vi hadde snakket om.
Ingen andre barn hadde kommet enda,og ut fra det jeg visste om sånn omtrent når nestemann dukket opp,visste jeg at jeg hadde litt tid på meg.

De satt ved kjøkkenbordet og jeg gikk tett inntil dem,mens jeg la armene godt rundt begge to!
Jeg sa at styreren hadde fått en forferdelig trist beskjed,og at det var derfor hun hadde måttet dra så fort igår!

Jeg sa: "Det er faktisk noen som er død"!
Begge ser på meg,så sier Anne:"sikkert en hest"!
"Nei,det er faktisk enda verre!Det er et menneske!Et menneske som dere kjente".
"Hvem da,sier begge i kor"!

"Det er Håvard,han som har vært her.Han kjørte med bilen og krasjet!Håvard døde med en gang,så han kjente heldigvis ikke noe",fortsetter jeg med gråtkvalt stemme!

"Det er helt greitt om dere vil gråte,jeg kan finne papir til dere.Vi kan gå inn på et annet rom der dere får sitte uten at noen forstyrrer"Jeg fortsetter;"husker dere igår,da dere skulle bli med i stallen og plutselig kunne dere ikke likevel?" Joda,det husket de.
"Det var da styreren fikk den triste beskjeden"!
"Gråt ho da",spør Sandra."Ja,da gråt hun"!

"Alle,både barn og voksne kan gråte,og det er helt greitt om dere vil gjøre det"!Nevnte igjen at vi kunne trekke oss inn på et annet rom for å få fred
.Det ville de ikke,og vi spiste maten mens de satt helt stille og så ut i luften.Etter maten gikk de og lekte,og etter hvert kom flere barn i bhg.

Etter en stund setter Anne seg i sofaen og spør om jeg kan komme bort til henne.Jeg går bort og hun sier!"Hva med den andre bilen,den han krasjet med,slo de seg?"Da sa jeg at det var ingen annen bil,men at Håvard hadde kjørt inn i en tunnel og kjørt inni veggen der!
Hun satt i sofaen og så framfor seg,mens jeg var i nærheten og observerte de to jentene som begge var i nærheten.

Etter hvert kom det flere,både barn og voksne,og det kom også en annen jente vi måtte fortelle det til.Jeg snakket med faren på samme måte som jeg hadde snakket med den andre moren,han syntes også det var greitt at jeg sa hva som hadde skjedd!

Denne gangen gjorde jeg det sammen med de to som allerede visste det,og vi gikk på et rom for oss selv.Det ble fortalt på nytt,jenta så ned i bordet og de to andre jentene studerte henne med blikket.
Jeg spurte om de hadde kjent noen andre som har blitt døde?Det hadde de ikke,men etter hvert kom den siste jenta på at oldeforeldrene var døde.

Vi snakka litt rundt døden,og at det var vanligst at folk døde når de ble gamle.Jentene begynte å perle,mens jeg fortsatt holdt meg i nærheten.Plutselig spør Anne den sist ankomne jenta om hun skal i begravelsen!"Nei,jeg kan ikke,for jeg har ikke svarte klær!Jeg har bare en svart stilongs"
Jeg sier ingen ting,bare står og beundrer de flotte jentene!



Min observasjon.

Min observasjon startet dagen før praksisfortellingen.
Styrer hadde fått telefon om den tragiske ulykken mens hun var i stallen,og var helt fra seg! Kom inn og ba om å få snakke med meg.
Jeg ba ungene om å gå inn,så kom jeg snart tilbake.Måtte bare få snakket og avklart hva som hadde skjedd!
Etter trøst og samtale med styrer,trakk jeg pusten dypt og var klar til å gå inn til jentene.De var jo i utgangspunktet påkledd for å være med styreren i stallen for å ha ut hestene.
Jeg visste ikke mye selv om hva som hadde hendt annet enn at Håvard var død,så jeg var veldig usikker på hva jeg skulle si til dem.
Da jeg kom inn,sa jentene at de hadde fått lov å bli med ut! Jeg måtte beklage og si at det brått hadde blitt en forandring.Styrer hadde fått en beskjed som gjorde at hun måtte dra.Det var en veldig viktig beskjed,derfor måtte hun dra fort!
Ungene så på meg,men de begynte å kle av seg.

Etter mine observasjoner,forsto jeg hvor viktig Løvlie`s (1974) praksistrekant var! Her kom P1,handlingsnivået inn!

De tre siste punkt behandlet sammen.

Når jeg tenker på det jeg observerte,ble jeg mer og mer sikker på at det var viktig at ungene fikk vite hva som  foregikk så snart jeg hadde flere svar og gi dem!
Unger skjønner sammenhenger mye bedre når de blir forklart, på en måte de forstår.Man behøver ikke "utbrodere" alt.

Her ser jeg at P2,teori/praksisbaserte begrunnelse (Løvlie 1974) kommer inn!

Kjente at mitt ansvar som pedagog var å organisere og fortelle på en måte som gjorde det mulig å reflektere over det jeg skulle si,samt knytte egne erfaringer.Da kunne de få muligheter til å ta i bruk hverandres kompetanser og kunnskaper.

Ved å observere blir man bevisst den innsamlingen av iakttagelser man hører,og ikke minst ser!Men som man ennå ikke har reflektert over.

Følte refleksjonen kom etter at jeg fikk snakket med ungene.Da fikk både de og jeg tenkt igjennom og satt ord på ting.

Inntrykkene måtte synke.Deretter kunne de uttrykke hva de følte,og sette ord på ting etter hvert.

Fagområdene opptrer sjelden isolert,de er flettet inn i hverandre.
Kommunikasjonen foregikk ved at de mottok og deretter tolket budskapet.Jeg så både den verbale og kroppslige kommunikasjonen der de etter hvert uttrykte følelsene sine.

Etikk,religion og filosofi flettet seg inn ved at det under og etter samtalen ble gitt rom og ro til undring og tenkning,det å få tid til å ta inn over seg og fordøye det de hadde hørt.

Spørsmålene de etter hvert hadde,ble møtt med alvor og respekt.

Samtalen med barna følte jeg kom inn under kategorien "god samtale",selv om den var trist!

Jeg skjønte fort at det var viktig å ha samtale med de av foreldrene som leverte barna denne dagen.Det var jo en vanskelig og vond hendelse som skulle tas opp.

Foreldresamarbeid er viktig,og jeg måtte forsikre meg om at det var greitt at jeg sa det,og om evt.foreldrene ville bli med.

Samarbeid krever gjensidig respekt for hverandres kompetanse og ansvar.

Jeg som pedagog handlet ut ifra min egen overbevisning om hva som var riktig å gjøre.Dette var utifra observasjoner dagen før denne praksishistorien.

P3(Løvlie 1974) ser jeg her!Etiske begrunnelser,gjøre det som er til det beste!

Det måtte fortelles på en særdeles varsom måte,der nærhet,trygghet og omsorg var viktig.
Jeg måtte være aktsom og gi barna tid til og tenke selv,og prøve å forstå.

Som pedagog var jeg fortsatt der i etterkant når de trengte meg,noe som var viktig.Det er jo når barnet er rede til å prøve og forstå mer at det trenger en voksen som støtter og er tilgjengelig (som da Anne ropte på meg og lurte på "hva med den andre bilen"? )

Barn har rett til, og skal møtes med omsorg.Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn,og det unike i situasjonen og i gruppen.
Omsorg er nært knyttet til oppdragelse,helse og trygghet,og er samtidig en viktig forusetning for barns utvikling,læring og danning.

God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre,gode rlasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.
Omsorg i bhg. handler om relasjon mellom personalet og barna og barnas omsorg for hverandre.

Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse,og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.

Ved å gi barna alt dette,får de mulighet til å lære og gi omsorg,og det å kunne ta imot omsorg.

Teori

Løvlie`s (1974)modell for å klargjøre hva praksis er,er den såkalte praksistrekanten.Løvlie sier at den pedagogiske praksisen består av tre nivåer.

Ser vi for oss en trekant,ligger det pedagogiske nivå 1 i bunnen.
Så kommer pedagogisk nivå 2,og på toppen av trekanten nivå 3.

Ibunnen er p1= handlingsnivået,det jeg selv og andre kan obsevere
Midt på trekanten er p2= teori el.praksisbasert
Øverst er p3=etiske begrunnelser,handlingene er begrunnet ut ifra etiske rettferdiggjørelser(gjøre det som er til det beste i situasjonen)

Referanseliste:

Praksistrekanten Løvlie(1974)
Rammeplanen
Inge Eidsvåg (om danning)


Dette er mitt sluttprodukt.

Barnehagen som læringsarena.Realisering av tanken om anerkjennelse.

Føler at det er en veldig ansvarsfull og viktig jobb jeg har!
Samtidig er jeg stolt over å få jobbe med mennesker som står mitt hjerte nært!
Jeg jobber med det mål for øyet at jeg kan få være en best mulig "Fru Torgersen",som Inge Eidsvåg så nydelig snakket om.
Dvs. at jeg kan få mulighet til å være en pedagog som setter viktige spor i barnas liv!
Jeg har som motto: "vær mot barna som du vil at andre skal være mot dine barn/barnebarn!
Viktig å starte "motoren" som gir interesse for ting.Undre meg sammen med barna,ingen spørsmål blir for merkelige.Man må være engasjert sammen med dem!
Samarbeid er mye viktigere enn konkurranse.
Flere fagområder er ofte representert samtidig i et temaopplegg,hverdagsaktiviteter,turer vi har i nærmiljøet og lengre turer.
Ved å gi ungene rike,felles opplevelser og ta del i kunnskap på ulike områder,er vi med på å tilrettelegge for god lek og et godt samspill mellom ungene!

Vil du virkelig ha meg?

Kan du se hvem jeg er,- vil du komme inn?
Nært inntil,slik at du oppdager hva jeg tenker,føler og vil.
Kan du rydde i min verden og forstå slik at jeg kan forstå?
Kan du nærme deg meg,forsiktig og på tå,vennlig,klok og spørrende?
Jeg trenger at du åpner meg,at du åpner deg
og tilbyr meg ditt sinn å hvile i,være i,å vokse i.
Kan du stilne mine stormer og roe min kropp,
stryke bekymringer fra min panne
slik at søvnen blir trygg og varm?
Kan du følge meg ut når dagen krever sitt?


Kan du være skipper og los,fortøyning og molo
for en liten båt som er merket av hardt vær,
og holde meg mykt fast når det blåser opp på ny?
Kan du like meg og tåle meg lenge nok,- alltid,
slik at jeg rekker å bli kjent med meg selv på ny?
Kan du være der til nysjerrigheten vender tilbake,
skape trygghet slik at jeg tør å leke,lære,drømme og våge?
Kan du løfte mitt mot til å tro at jeg duger,
Stole på at du og andre vil meg vel,at dere vil ha meg?
Vil du virkelig ha meg?

Kerstin Søderstrøm

Takk for to fantastiske dager på Strand Hotel på Gjøvik
Sitter og tenker på alt det som bl.a. Inge Eidsvåg foreleste om.For en klok mann.Han rørte meg da han fortalte om både "sommerfugl-jenta" og "fru Torgersen"
Danning er viktig! "Danning er å fullbyrde sin egen form"Får håpe flest mulig barn får lov til å fullbyrde sin egen form  på en best mulig måte <3

Refleksjoner rundt studiet.

Da er gjengen samlet på Strand hotell på Gjøvik til to-dagers samling.Siden forrige samling har man lest i bøkene vi fikk før jul.Merker at det er mange år siden jeg har sittet på skolebenken.
Ble litt frustrert over mye fremmedord spesielt i den boka barndom-barnehage-inkludering,men det skal gå seg til.Det kjenner jeg nå.Godt å kunne møtes og utveksle erfaringer.Gleder meg til å ta fatt:)