Det er søndag,og tre dager siden jeg kom hjem fra samlingen vi hadde på Nythun Fjellstue.Da jeg kom hjem var hodet fullt med alt vi hadde lært,masse inntrykk og ikke minst glede! Glede over å kunne få lov til å delta på dette fantastiske kurset.

For en fantastisk flott gjeng,og da tenker jeg både på studentene,og forelesere/kursholdere!

Nå sitter jeg og skal prøve og sortere alt av læring og informasjon som ligger "lag på lag" inni mitt hode!

Var koselig å komme tilbake på jobb,ungene er så herlige.
 Hadde tidligvakt og vi satt ved frokostbordet.Ungene hadde vært på Skei,på årets fjelltur dagen før jeg kom tilbake
.De største hadde tatt drosje sammen med en av de voksne,og jeg spurte om de hadde truffet drosjesjåføren tidligere.

Nei,det trodde de ikke,men de visste at han hadde vært innom bhg.og hentet noen en gang tidligere.

Var han gammel,spurte jeg? Ungene så på meg,så sa den ene (mens hun tok seg oppi håret) :"Nei,men han var litt rusta!"

Dette er et utkast

STATUSRAPPORT

Innholdsfortegnelse :
Innledning  
Nå
Delmål 1
Delmål 2
Delmål 3
Ble sunnest av å spise selv(vedlegg)
Hel vs. most mat (vedlegg)

Innledning
Måltidet skal være en arena for fellesskap og læring.Denne daglige rutinen utgjør en ganske stor del av et barns hverdag,og jeg har lyst til å sette fokuset mitt her.
Sånn vi har gjort det fram til nå er at barna har spist ved to langbord,og kanskje to voksne har gått på pause under maten.
Har vært mye uro rundt måltidet.
Mitt mål/ønske er at det skal være koselig og ro rundt måltidet.

Et undermål er at alle skal bli sett.

Arbeidsmåter/tiltak vi vil prøve: Starte måltidet litt før enn vi pleier
                                                     Dele inn i små grupper der en voksen sitter sammen med ungene.
                                                     Ingen voksne har pause under måltidet(måltidet jeg snakker om er
                                                     lunsjen)

Barn skal lære om holdninger og verdier.De skal lære å mestre praktiske ferdigheter,ved matbordet kan man føre gode samtaler med hverandre.
.Under et måltid kan det oppstå et fellesskap mellom barna og mellom barn og voksne.Der kan vennskap oppstå og nære relasjoner utvikles.

Rammeplanen har økt fokus på læring.Derfor kan man ønske at måltidet i sterkere grad bør være en arena som bevisst blir brukt til læring og mestring.

Skal være rom for å dyrke samtalen og legge vekt på å styrke fellessskapet.
Ønsker mer ro,og et viktig mål vil være å hjelpe barna fram til å kunne selv!

NÅ---> DELMÅL 1----> DELMÅL 2-----> DELMÅL 3------------>

NÅ: Måltidet i barnehagen kjennetegnes ved mye støy og uro.

• Lite voksentetthet (pga. pauseavvikling)
• Stress /høye stemmer av voksne (ungene skrubbsultne )
• Lite hyggelig
• Mange barn i samme rom (hele avdelingen,enkelte dager 28 barn)
• Gamle tallerkener og duker (se foto,kommer i utviklingsprosjektet)
• Tidspress
• Uro og høye lyder
• Lite fokus på "den gode samtalen"
• Lite tid til de "stille "barna,krevende barn får mest !
• Barna hjelper til bare i "ny og ne"

MÅL: Måltidet skal oppleves som et godt lærings/trivsels-og mestringsmiljø.

• Flere voksne tilstede under måltidet
• Tid til samtale
• Ro og hygge
• Små/mindre grupper barn,maks 5-6 pr. bord
• Nye tallerkener og duker
• Fokus:samtalen skal bære preg av gjensidig oppmerksomhet og undring
• Barna skal få mulighet til å hjelpe til,oppleve mestring selv ved å ta del,smøre mat/lage mat,dekke på,oppmuntre til at barna hjelper hverandre
• Mer variert pålegg og grønnsaker
• Humor og glede
• Barnas egne matvaner fra hjemme
• Sang før mat
• Vennskap
• Trygghet
• Varm mat eller bakverk

DELMÅL 1:

Hvordan fungerer måltidet idag?
Hvilke utfordringer finnes?

Personalgruppa,delegere oppgaver
Hvordan har vi det nå?

Idag deler vi barnegruppa inn i små grupper med en voksen pr. gruppe.Måltidet starter litt tidligere enn før,og ingen er vanligvis på pause under måltidet (hvis det da ikke er mye fravær av barn) Det er kjøpt inn nye voksduker,tallerkener og kopper i friske farger.

Har såvidt begynt med andre typer mat,har laget linsesuppe m/grønnsaker.Tror aldri hverken linser eller hvitløk har vært innom barnehagen.Ungene syntes det duftet så deilig,ei gruppe var med og laget suppen.I tillegg bakte vi grove rundstykker som tilbehør.Tror faktisk alle ungene smakte på suppa.
Jeg er veldig opptatt av sunn mat,og syns det er både viktig og artig å prøve ut forskjellig med de små.
Vi setter oppskriftene inn i en perm,slik at vi har dem til senere bruk..

 Nå lager vi varm mat en gang i blant av mere hjemmelaget type.Hadde håpet kanskje en gang pr.uke,men ser at det blir vanskelig å få til.Dette fordi vi har blandet aldersgruppe,og mange små som krever voksne på andre måter.Flere ettåringer har begynt i bhg.etter at prosjektet startet.

Ungene trives  godt med å få lov og bli med på matlaging. Tar med av de barna som vil der og da.Noen ganger må vi jo starte litt tidlig ettersom hva vi skal lage,og det er ikke sikkert alle har kommet.Også viktig at ikke gruppa blir for stor,skal jo være noe og gjøre for alle..

Syns måltidet har blitt mye bedre,men noen ganger "glemmer" voksne at vi har blitt enige om å dele avdelinga i mindre grupper for å få nådd målene vi har satt.
Utfordringen er at når voksne er borte på andre gjøremål,glemmes det å delegere oppgavene.
En annen utfordring er at de voksne ikke er flinke nok til å rydde og legge på plass ting som har vært i bruk før på dagen.Derfor blir det brukt mye tid til å rydde seg fram til bordene man skal bruke både til å spise ved,og der man skal lage maten.Dette er noe vi må bli flinkere til.

DELMÅL 2:

Evaluerer delmål 1,er vi i gang?
Fungerer planen slik vi hadde tenkt?

Veien videre?

Vi har startet,og vi jobber med at planen skal gå sånn noenlunde.Alle voksne har nok ikke samme oppfatning av hva et godt måltid er,både med hensyn til hva som er sunt å spise og hvor mye de skal få lov å prøve selv.
Veien går fortsatt videre med samme målene for øyet.


DELMÅL 3:
Hvordan ting endret seg?
Har vi oppnådd delmål 1 og 2?
Veien videre
Refleksjoner og vurdering av arbeidet så langt.


Rammeplanen har økt fokus på læring.Derfor kan man ønske at måltidet i sterkere grad bør være en arena som bevisst blir brukt til læring og mestring.
Barn skal lære om holdninger og verdier.De skal lære å mestre praktiske ferdigheter ,og ved matbordet vil det være mulig å føre gode samtaler med hverandre.
Barn kommer med sine vaner rundt et måltid,og de blir møtt med holdninger til personalet.Det kan være regler og normer om hva et måltid er,og hvordan man skal gjennomføre det.
På denne måten gjenspeiler det kulturen i hver enkelt barnehage.

Smith(2003) hevder at måltidet er et uttrykk for institusjonens sjel.

Under et måltid kan det oppstå et fellessskap mellom barna og mellom barn og voksne.Der kan vennskap oppstå og nære relasjoner utvikles.
De erfaringene som barna gjør under et måltid,vil forsterke barnas relasjoner på godt og vondt.Man kan se at både vennskap og uvennskap bekreftes,og nye relasjoner skapes.

Mitt ønske er at vi får gjort "matsituasjoner" til gode måltider.

Skal være rom for å dyrke samtalen og legge vekt på å styrke fellessskapet.
Vil ha mere ro rundt måltidet,og et viktig mål vil være å hjelpe barna fram til å kunne  mestre selv!

Barnehagens opprinnelse var tuftet på barns behov for tilsyn,omsorg og stell. Med Friedrich Frøbel kom leken som barnehagens viktigste aktivitet.
Dette forklarer de yngste barnas deltakelse i måltidet med at de ikke er modne nok hverken tankemessig eller motorisk til å delta.Derfor kunne man vel tro og si at andre typer aktiviteter er mer utviklende for barnet enn praktiske gjøremål.

Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring,og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre.

Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap,ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde  sosiale relasjoner.Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse,og er en forutsetning for sosial mestring,for å bli sosialt akseptert og for å etablere vennskap.

Sosial kompetanse gjør det mulig å nå sosiale mål som å etablere positive sosiale relasjoner til jevnaldrende så vel som voksne.Det handler også om å kunne følge regler eller å leve opp til normer og forventninger til akseptabel atferd hjemme,på skolen og i fritiden.

Sosialt kompetente barn kan også formidle og hevde sine ønsker og behob på en sosialt effektiv måte.Derfor sier vi at sosial kompetanse er funksjonell og at den bidrar til at barn kan mestre viktige utviklingsoppgaver på ulike alderstrinn.

BLE SUNNEST AV Å SPISE SELV.

I følge en britisk studie,kan fingermat være det sunneste for babyen.Der fikk ettåringer slå seg løs med ikke-oppmalte matvarer.
En ny studie av britiske småtasser tyder på at det å spise selv,og deesuten det å spise ikke-oppmalte matvarer,gir små barn en riktigere kroppsvekt og et sunnere kosthold,enn om de får servert most mat på skje av foreldrene.

Veldig spennende,og egentlig ganske logisk funn,sier førsteamanuensis og ernæringsforsker ved avdeling for folkehelse,idrett og ernæring på universitetet i Agder,Nina Øverby.

VEDLEGG:
HEL VS. MOST MAT

De 155 babyene i studien ble delt i to grupper,der den ene fikk most mat fra foreldrenes hånd.Den andre gruppen fikk utfolde seg i et utvalg av forskjellige grupper matvarer som grønnsaker,karbohydrater,proteiner og frukt.
Etter å ha fulgt barna til de ble 6 år,fant forskerne fra University of Nottingham at det var flere overvektige barn blant de som ble matet med mos,enn i den andre gruppen.

At mate-metoden hadde noe å si for resultatet,tror forskerne etter å ha trukket fra andre faktorer som foreldrenes vekt,klasse og babyens fødselsvekt.

Babyene som spiste selv,likte karbohydratmaten best,f.eks. ristet brød.De mos-slurpende barna likte søtsmakende mat best,ifølge innrapporteringen fra foreldrene.

Studien vår tyder på at mattilvenning anført av babyen selv kan ha positiv innvirkning på det å like mat som utgjør byggestener i sunn kost,som f.eks.karbohydrater,sier forskerne i pressemeldingen fra det britiske universitetet.

De legger til at en årsak også til at babyene som åt ikke-most mat,foretrakk karbohydratmaten fordi dette var den enkleste tyggbare matvaren.
Men det var få rapporter om at barna satte noen av de andre matvarene i halsen.

Funnene fra den britiske studien kan bl.a. tyde på at det er viktig for barna å lære maten og kjenne. Ikke bare som lukt eller smak,men også f.eks. konsistens,mener forskerne.

Nina Øverby syns det er svært spennende funn.
Dette blir generelle betraktninger,men man kan jo også tenke seg at en årsak er at barna lettere lærer seg å regulere inntaket selv,når de får velge.



Voksne må være villige til å gi fra seg den kontroll og makt som påtvungen hjelp kan innebære (Ahlmann 2006) Ahlmann poengterer at det er et langsiktig holdningsarbeid å bygge opp et måltid hvor barn kan delta og mestre.Det å delta skal ikke praktiseres som plikt eller tvang,men som en mulighet.

Det fins flere muligheter for variert deltakelse.Noen handlingsalternativer kan være å la barnet selv hente bestikk og matboksen fra tralla.
Istedet for at personalet åpner lokket på matboksen,kan man oppmuntre de større barna til å hjelpe dem som ikke får det til.Da gjør barn erfaringer med å være til nytte for hverandre og oppleve mestring i å hente og rydde på plass etter måltidet. 
Må praktiseres slik at barn kan få et positivt forhold til seg selv og sin egen læringsprosess.

Møt barnets bestrebelser med anerkjennelse og støtte barna slik at de kan hjelpe seg selv,eller tilby hjelp når barna selv ikke ønsker å delta.

Den voksne skal-----> barnet kan
Eks."Jeg skal finne smøret,så kan du se om du får smurt på skiva di".

Referanseliste:


Rammeplan
Smith (2003)
Friedrich Frøbel
Britisk studie(University of Nottingham)
Nina Øverby(Førsteamanuensis og ernæringsforsker ved avd.for folkehelse,idrett og ernæring på universitetet i Agder)

• Ahlmann(2006)